Behovet for å forstå har vi alle. Og Norge har hatt en nasjonal klassereise som antakelig savner paralleller i verdenshistorien.
Å skjønne dette, å få en slags klarhet i hva som skjedde, hvordan det påvirket oss – og hvorfor vi er som vi er, synes jeg Jacobsen bidrar svært godt med i nettopp denne romanen som har gått sin seiersgang i alle møblerte sosialdemokratiske hjem.
Og mange andre steder.
Med enda finere møbler.
Om jeg skulle komme med en tilleggsanbefaling så tror jeg faktisk det må være Jacobsens biografi om Trygve Bratteli. Tilsynelatende verdens mest kjedelige bok.
Bratteli var jo ingen moroklump.
Men jeg synes biografien er et mesterverk. Og en rørende historie som jeg absolutt tror folk vil ha glede av.