Jeg har en teori om Dag Solstad, og det er at han mener folk flest ikke fortjener å få lese bøkene hans. Derfor legger han inn filter eller feller som skal skalle av dem som bør få gledene av hans litteratur, og de som ikke bør få det.
30 sider innledningsvis som kan virke bortimot fullstendig meningsløse. 50 sider midt i boken om, for eksempel veinettet rundt Berlin, nesten uten at man kan finne en eneste fornuftig grunn til at det er der.
Men kommer du deg igjennom filteret, er mannen en gave, en oase, et eventyr av språklig finesse og spennende tanker.
Av andre med Solstad som jeg anbefaler finner du selvfølgelig: «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land», «Roman 1987», «Genanse og verdighet», og «Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman», der Solstad slår det fast: «Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg.»